"Hvis du vil ha noe gjort, gi det til en travel person."
Det er ett av de vanligste rådene innen ledelse, og på papiret fungerer det. Den travle personen er travel fordi hen er dyktig. Men det neste prosjektet, den akutte løsningen og den "raske tjenesten" ender også på skrivebordet.
Helt til de slutter å levere. Utbrenthet blant høytpresterende begynner med et mønster: de samme få personene tar på seg mer av det kritiske arbeidet, fordi de er de sikreste hendene. Denne kompetansefellen er en organisatorisk risiko som skjuler seg rett foran nesen av oss.
Ideen kom opp i den nyeste episoden av HR Coffee Break med organisasjonspsykolog Pernille Brun og Elina Blach, vår Senior Product Manager. I en fascinerende samtale diskuterte de fallgruvene ved å ikke forstå kompetansen i organisasjonen sin.
Det viktigste å ta med seg
-
Å være god på noe gir deg som regel mer av det – helt til arbeidet avhenger av en håndfull personer.
-
Utbrenthet blant høytpresterende er vanskelig å se, fordi overbelastede personer fortsetter å levere (helt til de ikke gjør det).
-
Løsningen er å identifisere kompetanser og styrker i organisasjonen din og spre belastningen.
-
Kompetansedata viser hvor kritiske kompetanser er konsentrert. En samtale forteller hvordan personen bak dem har det. Du trenger begge.
Hva er kompetansefellen?
Kompetansefellen fungerer slik. Noen gjør en oppgave godt og får derfor mer av den oppgaven. Hen blir personen alle går til – og deretter den eneste personen. Kalenderen fylles med arbeid hen allerede mestrer, noe som gir mindre rom til å lære noe nytt.
Som Pernille sa det i podkasten: å være god på noe er ikke det samme som å få energi av det. Noen kan være utmerket i en oppgave og likevel bli tømt av å gjøre den hver uke.
For organisasjonen kommer kostnaden to ganger. Først risikerer du å miste personen, enten til utbrenthet eller til en rolle et annet sted. Deretter har arbeidet hen holdt oppe ingen steder å gå.
Hvorfor utbrenthet blant høytpresterende er vanskelig å oppdage
De fleste varslingssystemer leter etter personer som sliter. Høytpresterende i kompetansefellen er vant til å være overarbeidet og til at andre er avhengige av dem, så de viser kanskje ikke tydelige tegn på utbrenthet.
Noen få ting gjør problemet lett å overse:
-
De sier sjelden nei. Å være pålitelig er en del av ryktet deres, så ekstra arbeid blir absorbert snarere enn stilt spørsmål ved.
-
Ingen ser den totale arbeidsbelastningen deres. I prosjektbaserte team kan én person "bare hjelpe til" i tre prosjekter samtidig. Ingen andre enn hen ser hele bildet.
-
Oppfølgingen kommer for sent. Som Elina bemerket i episoden, kan kompetansesamtaler én gang i året ikke holde tritt med hvor raskt arbeidet endrer seg. Det noen kunne ta på seg for seks måneder siden, holder kanskje ikke i dag.
Det er også verdt å sjekke hvem ekstraarbeidet lander på. "Kan du bare…"-forespørsler fordeles ikke alltid jevnt, og de som tar på seg mest uanerkjent arbeid, er ikke alltid de som får æren for det.
Varseltegn på kompetansefellen
De samme navnene dukker opp i hvert prosjekt
Når et nytt initiativ starter – skriver kortlisten seg selv? Hvis de samme tre eller fire personene trekkes inn i hvert akutte prosjekt, stoler du på kjennskap i stedet for å se på hvem andre som kunne gjøre arbeidet.
En kritisk kompetanse finnes hos én person
Still et enkelt spørsmål: hvis denne personen var borte i en måned, ville arbeidet stoppe? Hvis svaret er ja, har du en nøkkelpersonavhengighet – og nesten helt sikkert også en overbelastet person.
Utviklingen deres har flatet ut
Høytpresterende i fellen har travlt med å gjøre det de allerede er gode på. Hvis noens nåværende kompetansenivå lenge har matchet målet, er veksten deres sannsynligvis byttet mot produksjon.
Energien deres har endret seg
Personer som blomstrer, kommer med idéer, utfordrer status quo og holder seg nysgjerrige. Når en vanligvis engasjert person blir stille i møter, slutter å foreslå idéer eller begynner å gjøre minst mulig, bør du ta det som et signal.
Slik rebalanserer du arbeidet
Sjekk kapasiteten før du legger til mer
Elinas poeng fra episoden er enkelt: ledere er ansvarlige for å vite hvor mye noen allerede bærer. Å kunne gjøre noe og å ha rom for det er to forskjellige spørsmål. Still begge før du tildeler neste oppgave.
Spør om energinivået deres
I tillegg til å be om en oppgaveliste kan du legge til noen spørsmål i de faste oppfølgingene:
-
Hva ga deg energi på jobben i forrige uke?
-
Når føler du deg mest engasjert, og hva skjer da?
-
Hva er én ting jeg kunne endret neste uke som ville hjulpet?
Hvis du har lagt merke til en endring, si det ærlig. En åpen samtale tidlig er langt enklere enn en avslutningssamtale senere.
Spre kompetansen din
Å flytte oppgaver til noen andre hjelper bare hvis den personen kan utføre dem. Den langsiktige løsningen er å bygge beredskap: sett eksperten sammen med en kollega, sett utviklingsmål for andre innenfor samme kompetanseområde, og la den høytpresterende bruke noe av tiden sin på å lære bort og delegere. På den måten blir ekspertisen i organisasjonen i stedet for å sitte hos én person.
Hold kompetansesamtalene korte og hyppige
En kompetansegjennomgang på fem sider én gang i året fanger ikke kompetansefellen. En kort, regelmessig samtale om nåværende kompetanser, målkompetanser og arbeidsbelastning gjør det. Enklere prosesser blir oftere brukt – og de gir ofte bedre resultater også.
Hvordan Sympa hjelper deg å oppdage kompetansefellen
Ifølge World Economic Forum vil 39 % av arbeidstakernes kjernekompetanser endre seg innen 2030, og 63 % av arbeidsgiverne peker allerede på kompetansegap som den største barrieren for å transformere virksomheten sin. Når kompetanser endrer seg så raskt, er en kritisk kompetanse som bare én person besitter, en enda større risiko. Det er her kompetansedata hjelper.
Med Kompetanser, Sympas verktøy for kompetansestyring, vurderer HR, ledere og ansatte kompetanser på en felles skala, og rapporteringsverktøyet samler vurderingene på tvers av team. Du ser med ett blikk hvem som besitter hver kritisk kompetanse, og hvem som jobber mot den. Det gjør kompetansefellen mye lettere å oppdage. En kritisk kompetanse som bare én person i ett team besitter, dukker opp som et gap som venter på å skje. Et team der ingen andre bygger den kompetansen, viser deg hvor du bør fokusere utviklingen.
9-grid-rapporten legger til nok et perspektiv og kartlegger nåværende ytelse mot fremtidig potensial. Den er nyttig for å identifisere høytpresterende og fremtidige ledere. Den er også en nyttig sjekk på om du stoler på de samme få personene hver gang.
Det data ikke kan fortelle deg, er hvordan noen faktisk har det. En kompetanseprofil viser hva en person kan. Bare en samtale viser om hen fortsatt vil – og om hen har rom. Bruk dataene til å vite hvor du skal se, og ta deretter en en-til-en-samtale.
Start med ett team
Du trenger ikke et kompetanseprosjekt for hele organisasjonen for å komme deg ut av kompetansefellen. Start i det små:
-
Velg ett team og list opp kompetansene arbeidet deres er mest avhengig av.
-
Kartlegg hvem som besitter hver av dem og på hvilket nivå.
-
Flagg enhver kompetanse som bare finnes hos én person.
-
Snakk med dem om arbeidsbelastningen deres, energien deres og hvem de kunne hjulpet med å utvikle seg.
-
Lær hva som fungerer, juster, og ta det deretter videre til neste team.
Dine beste ansatte ble dine beste ansatte fordi de brydde seg om å gjøre en god jobb. Å beskytte energien deres er måten å sikre at dine beste ansatte forblir dine beste ansatte.
Vil du se hvor de kritiske kompetansene dine ligger? Bestill en demo.